Bilder sier mer enn 47 ord

Føre-var-prinsippet

Jeg lever etter prinsippet om at det er bedre å være føre var, så hvis jeg mot formodning noen gang skulle behøve å amputere en arm eller to, er jeg fullt forbredt. Jeg har nemlig i flere år ligget i hardtrening og brukt beina så fort situasjonen byr seg. Skulle noe eller noen falle på gulvet, er jeg rask med å ta det eller den opp ved hjelp av føttene. Strekker du frem lanken, vil du ikke møte et fast håndtrykk, men heller en over gjennomsnittlig attraktiv fot. Jeg setter på jevnlig basis en særs stram strikk rundt overarmene, slik at nedre deler av armene dovner bort og blir ubrukelige. På den måten kan jeg lettere visualisere en tilværelse uten armer. Tegnspråkevnene mine vil åpenlyst nok falle bort hvis en situasjon som dette skulle oppstå, men man kan da ikke få både i pose og sekk.

Ja, jeg har barbert brysthårene mine i singlettformasjon.

Jag är tokig

Jeg føler du har fått bryne deg mer enn lenge nok med innlegget om navlelo, og velger derfor å glimte til med min tilstedeværelse. For å være en smule usammenhengende, vil jeg medelle at jeg etter et kort søk på navnet mitt på den populære søkeplattformen Google, kom fram til en rekke spenstige resultater.

– Lisa har nå blitt seks måned gammel og hun utvikler seg til å bli en fantastisk flott katt.
– Lisa har hatt en god oppvekst hos sin lesbiske mor Wenche.
– Lisa har løpetid, hun er fullstendig «tokig».
– Lisa har tatt på seg et kort lakkskjørt som knapt nok dekker baken hennes.
– Lisa har vandret til hundehimmelen.

Endelig!

I store deler av livet mitt har jeg vandret rundt og fundert på et fascinerende fenomen. Det har gått betraktelig utover livskvaliteten min, men takket være en østerriksk vitenskapsmann er jeg per dags dato tilbake til normalen. Mr. østerriksk vitenskapsmann har nemlig viet tre år, altså over 1095 dager eller 26280 timer om du vil, av sitt liv til fenomenet navlelo. Jeg er sikker på at Thomas Edison og James Watt både går i spagaten og slår salto i graven, for dette står det jammen respekt av.

Hadde østerrikeren aldri samlet 503 eksemplarer av sin egen navlelo, hadde han aldri funnet ut at det består av både bomull, fett, død hud, svette og støv, og jeg hadde levd et liv som uvitende. Derfor vil jeg vil benytte denne anledningen til å rette en stor takk til mannen som var villig til å legge ned så mye energi på navlelo. Jeg slår mine håndflater gjentatte ganger mot hverandre, og det håper jeg for all del at jeg ikke er aleine om!

Råd fra storesøster

Til tross for at vedkommende er betraktelig eldre enn meg, velger jeg å anse meg som storesøster i og med at jeg kom inn i bildet først og er derav vesentlig klokere. Fordi du både er ung, uerfaren og bor på Knapstad, anser jeg det som min plikt å hjelpe deg litt på vei. Nettopp av den grunn, og at jeg har en liten anelse om at det er en sviktende morskarakter inne i bildet, velger jeg å gi noen tips som kan være nyttige å ta med seg på livets landevei.

– Verken hester eller kaniner kan kaste opp, og med mindre du ønsker å gå igjennom hele tarmsystemet, burde du unngå å bli spist av en av disse.
– Grunnet innavltendenser, er det en viss fare for at du lider av boanthropy. Drøvtygg på den du!
– Et nys farer ut av munnen din i over 160 km/t, så ha i en hver tid bakhodet hvem du vil vende fjeset mot ved et eventuelt nys.
– I motsetning til mamma, kan beltedyr trenes opp til å bli husrene.
– Du forbrenner 150 kalorier i timen ved å dunke hodet ditt mot en vegg.

PS. Med betraktelig eldre, mener jeg på ingen måte gammel. Anse det heller som en modningsprosess.

Et vakkert bytte

I dag ankom en søt liten lapp i postkassa, og alle dere jeg hadde bilde av i lommeboken tidligere, har nå blitt byttet ut med et lakserosa kort hvor jeg selv er avbildet. Det tar seg på alle måte mye bedre ut.

Forkastelig!

Klatt, gulp og gøgge er et lite utvalg av de ordene i det norske språket jeg ikke helt klarer å sette pris på. Det er et flertall synonymer man kan bruke i stedet for disse ufyselige ordene, men allikevel velger noen og forpeste språket på denne måten. Hvis jeg noen gang skulle være så uheldig å høre setningen «jeg gulpet opp en klatt med gøgge», akter jeg og tre fremmedobjekter langt inn i øregangen for å forsikre meg om at jeg aldri hører noe så forkastelig igjen. Amen.

Har du sett på maken

I og med at vinterferien offisielt er over, vil jeg gjerne benytte denne anledningen til å presentere dere for mine små fargerike og høyst intellektuelle avkom.

Bare for å trykke dere dyreforkjempere litt ned i sølen, har jeg tenkt til å legge til at det er sjeldent jeg husker og verken mate eller å gjøre reint etter fiskene. Til tross for at de er buret inne i et svært begrenset område, har de ingen problemer med å klare seg på egenhånd. Skulle sulten bli for stor grafser de bare til seg fiskefostrene. Gid det hadde vært sånn i menneskeverden..

Brom brom og boller

Jeg vet at du er langt over gjennomsnittet interessert i meg, og selvfølgelig lurer du på hvordan jeg har tilbrakt helgen. Du skulle kanskje ikke trodd det, men jeg har kjørt. Kjørt, kjørt og kjørt. Så vill du er da, tenker du kanskje med deg selv. Det er ikke til å stikke under en stol at det stemmer på en så kalt prikk!

Selv om det har gått med mye tid på kjøring, har jeg selvfølgelig ikke glemt bort fastelavn. Jeg har ikke tenkt til å følge opp søndagen med en tre dagers fasteperiode slik tradisjonen tilsier, men bollespising er en tradisjon jeg ikke aktet å bryte.

Yummy in my tummy.

Hei jeg heter Lisa og jeg har lappen!

Nå skal kjøre rundt uten mål og mening dag ut og dag inn. Bare fordi jeg kan! Jeg skal sprenge høytalerne, kjøre på tomgang, bryte vikeplikten og gi blanke i sikkerhetsbeltet. Men viktigst av alt, jeg skal rygge over alle som kommer i min vei! (Neida mamma, jeg er en liten tullejente.)