Føre-var-prinsippet

Jeg lever etter prinsippet om at det er bedre å være føre var, så hvis jeg mot formodning noen gang skulle behøve å amputere en arm eller to, er jeg fullt forbredt. Jeg har nemlig i flere år ligget i hardtrening og brukt beina så fort situasjonen byr seg. Skulle noe eller noen falle på gulvet, er jeg rask med å ta det eller den opp ved hjelp av føttene. Strekker du frem lanken, vil du ikke møte et fast håndtrykk, men heller en over gjennomsnittlig attraktiv fot. Jeg setter på jevnlig basis en særs stram strikk rundt overarmene, slik at nedre deler av armene dovner bort og blir ubrukelige. På den måten kan jeg lettere visualisere en tilværelse uten armer. Tegnspråkevnene mine vil åpenlyst nok falle bort hvis en situasjon som dette skulle oppstå, men man kan da ikke få både i pose og sekk.

Ja, jeg har barbert brysthårene mine i singlettformasjon.

Stikkord: amputere, føre var, føttene, prinsipp, tegnspråk