Endelig!

I store deler av livet mitt har jeg vandret rundt og fundert på et fascinerende fenomen. Det har gått betraktelig utover livskvaliteten min, men takket være en østerriksk vitenskapsmann er jeg per dags dato tilbake til normalen. Mr. østerriksk vitenskapsmann har nemlig viet tre år, altså over 1095 dager eller 26280 timer om du vil, av sitt liv til fenomenet navlelo. Jeg er sikker på at Thomas Edison og James Watt både går i spagaten og slår salto i graven, for dette står det jammen respekt av.

Hadde østerrikeren aldri samlet 503 eksemplarer av sin egen navlelo, hadde han aldri funnet ut at det består av både bomull, fett, død hud, svette og støv, og jeg hadde levd et liv som uvitende. Derfor vil jeg vil benytte denne anledningen til å rette en stor takk til mannen som var villig til å legge ned så mye energi på navlelo. Jeg slår mine håndflater gjentatte ganger mot hverandre, og det håper jeg for all del at jeg ikke er aleine om!

Tag'er: fascinerende, forskning, håndflater, navlelo, tre år